Langsynthet

Langsynthet (også kalt overlangsynthet) karakteriserer seg ofte ved at man må anstrenge seg mer enn en normaltseende for å se bra. Dette gjør at man kan få hodepine og blir fort trett, spesielt ved lesing på nær.

Denne synsfeilen kan man ha uten selv å være klar over det fordi langsynte ofte ser helt normalt på lang avstand. Dette er fordi øyet, spesielt hos barn, har stor evne til å kompensere for slike synsfeil.

 

Øyets linsesystem bryter lyset for svakt i forhold til øyets dybde slik at fokuseringspunktet faller bak øyebunnen.

 

Øyets linse er i ung alder meget elastisk, og stiller bildet skarpt ved større eller mindre anstrengelse avhengig av synsfeilens størrelse. Øyelinsen krummer seg på samme måte som når normalsynte leser på nær. – Dette gjør at den bryter lyset mer, og bildet bringes i fokus på øyebunnen (netthinnen). Dette kalles øyets akkomodasjon.

Etter hvert som vi blir eldre avtar evnen til å akkomodere i større og større grad. Det å se klart krever etter hvert hardere og hardere “arbeid” for øynene. Vi blir slitne, får kanskje hodepine, og lesesynet på nær avtar slik at langsynte som regel trenger lesebriller i tidligere alder enn hva som forventes hos normalsynte og nærsynte.

Mangelen på nærinnstillingsevne (akkomodasjon) som et normalt øye trenger for å se klart for lesing på nær i 40-års alderen blir ofte kalt alderslangsynhet (presbyopi).Like ofte blir den feilbenevnt som “langsynthet”.

 

Slik korrigeres langsynthet

En konveks samlelinse benyttes for å hjelpe til å bryte lyset sterkere enn det øyets linsesystem gjør i en hvilesituasjon. Dette gjør at et skarpt bilde av det man ser på faller på netthinnen uten store anstrengelser. Denne linsen er tykkest på midten og tynnere i kanten.

 

Hos langsynte som ikke er korrigert med brilleglass eller kontaktlinser, er øyet i hvile kun når man sover.

 

Langsynthet (hypermetropi hos barn)

Det er helt normalt for små barn å ha en viss grad av langsynthet inntil øyet er utvokst slik at øyets størrelse og dybde står I forhold til linsesystemets brytende virkning når dette er I hvile .

Det er ofte meget vanskelig å finne ut I hvor stor grad et barn er langsynt uten at det foretas en synsprøve hos optiker, – eller kanskje aller helst hos en øyelege som har mulighet til å “dryppe ut” de spenninger som linsesystemet ofte vil innta (krampesituasjon) på grunn av stadige anstrengelser for å se klart.

Noen ganger vil man kunne se at noe er galt ved at barnet skjeler. Øyemusklene inntar en “se på nær stilling” samtidig som man kompenserer langsyntheten ved å benytte den samme innstillingsmekanismen som normaltseende benytter ved lesing på nær. – det øyet som gjerne har de beste forutsetningene for å se klart vil som regel rette seg mot det man ser på, og det andre “hvilende øyet” inntar en tilnærmet dobbel innoverstilling.I andre tilfeller hvor det foreligger muskelubalanser mellom øyemusklene kan det “hvilende” øyet innta andre “hvilestillinger” og vise seg som skjeling.

Det er meget viktig å få klarlagt og eventuelt behandlet sterkere grad av langsynthet og tendenser til skjeling hos små barn, da dette kan være helt avgjørende for barnets synsutvikling og synsskarphet senere I livet.