Spørsmål og svar
Lurer du på noe angående våre metoder? Her finner du de mest vanlige spørsmål og svar.
[divider style=»solid» color=»#cccccc» opacity=»1″ width=»100″ placement=»equal»]
[toggle title=»Er jeg for ung?»]
Vi vil helst at du skal være fylt 20 år, men kan enkelte ganger strekke oss til 18 år dersom behandling er påkrevet av ulike årsaker.
Det viktigste er imidlertid at synet ditt har stabilisert seg slik at man til en rimelig grad kan forutsi resultatet og ikke blir overasket av uforholdsmessig store og uforventede synsendringer etter gjennomført behandling.
Vår erfaring er imidlertid den at veldig mange venter, og venter, kanskje litt for lenge. Synet forandrer seg hele livet, og blir aldri helt stabilt. Det er som regel i den mest aktive perioden av livet man antagelig har mest glede av å være sitt handikapp for uten, eller få det redusert.
Det er forøvrig ganske ofte at vi ikke anbefaler behandling fordi vi synes synsfeilen er for liten og bagatellmessig, og at forventningene er for store i forhold til resultatet vi kan love.
[/toggle]
[toggle title=»Er jeg for gammel?»]
Ingen er for gammel til å få utført refraktiv styrkekorrigerende kirurgi! Det er først og fremst RLE-teknikkene som benyttes på personer eldre enn 50 år.
Dette er samme teknikk som benyttes på pasienter som opereres for ”grå stær” gjerne i 80-90 års alder. Pasienten og øynene må imidlertid være friske og ha potensial til å kunne se bra etter behandlingen.
[/toggle]
[toggle title=»Har jeg for stor brillestyrke?»]
De fleste synsfeil som kan rettes tilfredsstillende med briller eller kontaktlinser, kan også korrigeres kirurgisk.(Vi har korrigert nærsynthet til over -25.00, overlangsynthet til over +12.00, hornhinneskjevheter til over 8.00, og det er også mulig å gjøre dette i kombinasjon med alderslangsynthet.
Laserbehandling har begrensninger i forhold til hornhinnetykkelse og krumning på øyets overflate, men det er store muligheter for at en av IOL-teknikkene kan benyttes dersom pasienten og øynene er friske.
[/toggle]
[toggle title=»Kan jeg behandles dersom jeg har tynne hornhinner?»]
I forbindelse med laserbehandling er det begrensninger i forhold til hornhinnetykkelse og krumning på øyets overflate.
ICL og RLE (små linser som opereres inn i øyet) har ikke disse begrensningene, så det er godt mulig at din synsfeil kan rettes med en av disse behandlingsteknikkene
[/toggle]
[toggle title=»Kan jeg behandles dersom jeg sjeler?»]
Dette spørsmålet er så komplekst at det lar seg egentlig bare avklare etter en grundigere undersøkelse.
Det finnes flere former for sjeling, og foreligger det synlig sjeling så er dette tegn på at øynene ikke samarbeider, og at pasienten ikke har tredimensjonalt samsyn.
Forsvinner skjelingen ved bruk av briller eller kontaktlinser (ofte innover mot-nesen-sjeling, ved langsynthet) så er det stor sannsynlighet for at en synskorrigerende behandling vil være vellykket både med hensyn til samsynet og korrigering av sjelingen.
Dersom du skjeler som et resultat av stor styrkeforskjell mellom øynene, vil det kunne være avgjørende om hvor godt ditt ”dårlige øye” har evne til å se med rett brille- eller kontaktlinsestyrke. Dersom det er fare for at det kan oppstå dobbeltsyn som følge av at øynene har mistet, eller kanskje aldri har hatt evne til å samarbeide, så er behandling noe tvilsomt.
Personer som har skjelt hele livet og/eller har et ukorrigerbart (uopprettelig) ”dårlig øye” som følge av manglende eller lite vellykket behandling med lapp som barn, vil som oftest ikke bli behandlet ut fra den økte risiko det medfører å ikke ha noe ”reserveøye” dersom noe mot formodning skulle gå galt.
Ofte benytter vi kontaktlinser for å simulere situasjonen som vil oppstå etter behandling, og vi kan da først gi et fullgodt svar etter at du selv har prøvet og erfart situasjonen.
[/toggle]
[toggle title=»Behandles begge øynene samme dag?»]
Vi behandler bestandig begge øynene samme dag.
Dersom kun ett øye skulle behandles av gangen så er det store muligheter for at du vil få problemer med samsynet, svimmelhet og dårlig koordinasjon. Det ville også kunne bli vanskelig/ulovlig å kjøre bil i perioden frem til neste øye ble behandlet.
[/toggle]
[toggle title=»Hvor lang tid tar behandlingen?»]
Fra du kommer, og til du kan forlate klinikken med begge øyne behandlet, så går det for alle behandlinger vi utfører omtrent 2 timer totalt.
Selve laserbehandlingen tar fra 5-40 sekunder pr. øye, avhengig av synsfeilens størrelse.
IOL behandlingene tar 6-7 minutter pr. øye.
Resten av tiden hos oss går med til undersøkelse, forberedelser, drypping med bedøvende dråper, og til å kjede seg og vente. (Vi serverer gjerne kaffe, brus og sjokolade mens du venter)
[/toggle]
[toggle title=»Må jeg møte fastende?»]
Nei! Spis en god frokost, og eventuelt lunch, for du blir på klinikken i omtrent 2 timer totalt.
Denne tiden går med til undersøkelse, forberedelser, drypping med bedøvende dråper, og til å kjede seg og vente. (Vi serverer gjerne kaffe, brus og sjokolade mens du venter)
Du må gjerne ta med deg en ledsager så slipper du å sitte alene.
[/toggle]
[toggle title=»Er jeg våken under behandlingen?»]
Ved alle typer behandling hos oss benyttes det kun dråpebedøvelse, og vi ønsker som regel ikke at det benyttes noen form for beroligende medikamenter da vi ønsker at pasienten samarbeider under behandlingen.
[/toggle]
[toggle title=»Hva skjer dersom jeg blunker eller beveger øynene?»]
Etter at øyet har fått de første bedøvende dråpene blir det montert en øyelokksperre som holder øyelokkene til side og gjør at du ikke kan blunke. Bedøvende dråper og tilførsel av kunstig tåreveske gjør at du heller ikke får behov for å blunke.
Laseren har en superrask ”eyetracker”, øyesøker-funksjon, som forteller nøyaktig hvor øyet er til enhver tid da dette uvilkårlig vil bevege seg under operasjonen. Når øyet beveger seg så har dette ingen betydning for resultatet fordi laseren følger etter. Blir bevegelsene for store, så stopper behandlingen automatisk inntil du fokuserer der du skal. Når øyet er innenfor søkeområdet igjen fortsetter laseren behandlingen fra der den stoppet.
[/toggle]
[toggle title=»Kan jeg bli blind?»]
Risikoen for å bli blind ”svart-blind” er så godt som ikke tilstedeværende, og mindre enn den risiko for samme utfall du utsetter deg for i forbindelse med andre daglige aktiviteter. Denne tilstanden er tilnærmet ukjent som direkte følge av omtalte behandlingsteknikker.
Risikoen for å få en mindre, men varig synsnedsettende defekt som følge av en feil under behandlingen eller som følge av en påfølgende infeksjon og arrdannelse i forbindelse med helingsprosessen, er noe større.
Man må være oppmerksom på at et hvert kirurgisk inngrep medfører en viss mulighet for komplikasjoner, men en moderne utstyrt klinikk, en dyktig og erfaren kirurg, og god oppfølging av kvalifisert personale i etterkant av behandlingen, minimaliserer denne risikoen betraktelig.
Dessuten er det viktig at du som pasient følger de anvisningene du blir gitt!
[/toggle]
[toggle title=»Gjør det vondt?»]
Et vist ubehag ved at øyet behandles vil naturlig nok kunne forekomme, men ingen av behandlingene vi utfører medfører noen som helst smerte.
Ved laserbehandling vil man 3 til 4 timer etter behandlingen oppleve mer eller mindre svie, lysømfintlighet og tåreflod. Noen grad av tørrhet og/eller ruskfølelse i øyet vil forekomme, og individuelt vedvare 1 til 2 uker. Følelsen av dette sammenlignes av mange med ubehaget man har når kontaktlinser blir tørre på kveldstid.
[/toggle]
[toggle title=»Kan jeg kjøre hjem?»]
Nei! Du bør ordne det slik at noen henter deg eller at vi skaffer en drosje. Selv om du bor i gangavstand fra klinikken så kan det bli en slitsom tur for det er ganske vanlig spesielt etter laserbehandlinger at du blir sterkt lysømfintlig og kan få kraftig tåreflod.
Ta med et par tettsittende mørke solbriller!
[/toggle]
[toggle title=»Trenger jeg medisiner etter behandlingen?»]
Etter behandlingen har du sår på øyet og vil absolutt ikke at dette skal infiseres. Det skal gro kontrollert til et perfekt resultat, og i tiden 1-2 uker etter behandlingen må du derfor dryppe jevnlig med øyedråper.
Ved laserbehandling benytter vi som smertestillende for de første timene etter behandlingen.
1-2 tabeletter Paralgin forte i kombinasjon med Panodil (tilsvarende til Paracet, som de fleste kjenner som blant annet feberdempende)
I tillegg benyttes det den første uken et kombinert kortikosteroid og antibiotikum: Spersadex med kloramfenikol øyedråper som dryppes 3 ganger om dagen, samt kunstig tåreveske etter behov, som oftest over et lengre tidsrom avhengig av individuell tørrhet i øynene.
Ved behandlinger hvor vi legger linser inn i øyet er det omtrent helt smertefritt etter behandlingen. Dersom det oppstår noe irritasjon benyttes Panodil (som nevnt ovenfor) etter eget behov. Som ved laserbehandling benytter vi kombinert kortikosteroid og antibiotikum: Spersadex med kloramfenikol øyedråper, sammen med med Tobrasone øyedråper. Du skal dryppe 3 ganger daglig i 1-2 uker etter behandlingen. Kunstig tåreveske er det imidlertid meget sjelden det er behov for da øyets tårefunksjon ikke påvirkes av behandlingen
[/toggle]
[toggle title=»Blir jeg plaget av tørre øyne?»]
Selv om du aldri tidligere har hatt tørre øyne, så vil du ganske sikkert ved laserbehandling av øyets overflate bli noe plaget av tørre øyne en tid etter behandlingen.
Varigheten og opplevelsen av dette er meget individuell, fra noen få uker til noen måneder etter behandlingen. Tørrheten er oftest avhengig av behandlingstype, behandlingens størrelse og luftfuktighet i omgivelsene hvor du oppholder deg til daglig. Du bør dryppe med kunstig tåreveske til tørrheten gir seg og forholdene normaliserer seg.
Personer som har benyttet myke kontaktlinser uproblematisk har sjelden problemer med langvarig tørrhet i øynene.
[/toggle]
[toggle title=»Må jeg la øynene hvile?»]
Du trenger ikke å la øynene hvile, og det er ingen begrensninger for TV, PC og lignende, men det kan hende du føler at det er greit å slappe av noe etter at behandlingen er utført. Synet er som oftest ikke heller klart rett etter behandlingen, men dersom… så er det helt greit!
[/toggle]
[toggle title=»Når kan jeg gå tilbake på jobb?»]
Dette er helt avhengig av hva slags jobb du utfører og hvilke omgivelser du oppholder deg i. Er det stor fare for at du kan få slag mot øyet, bakterier, fremmedlegemer eller at du kan bli eksponert for UV-lys, støv og vind, så bør du nok en periode forsøke å bytte deg bort fra dette.
Har du imidlertid en ”forutsigbar, ren og ufarlig” jobb med mulighet for å ta noen hvilepauser så, er det mulig du allerede dagen etter behandlingen kan være ”greit” tilbake på jobben. Kunstig tåreveske kan absolutt være den beste ”arbeidskammeraten” de første dagene spesielt etter laserbehandling.
[/toggle]
[toggle title=»Når kan jeg trene igjen?»]
Innendørs ”helsestudiotrening” kan du egentlig forsiktig sette i gang med så snart du selv føler deg klar for det.
Lagidretter og trening sammen med andre hvor det er økt risiko for at øynene skal bli påført mekanisk belastning i form av støt, slag og finger i øyet, (eks. fotball, håndball, og lignende) bør man holde seg helt borte fra de første ukene.
Ute i terrenget og på sykkel bør du benytte skibriller, solbriller eller vernebriller som beskyttelse mot ”vind og vær” og greiner fra trær og kratt. Hornhinneoverflaten er i tiden etter behandlingen sårbar mot ytre påvirkninger som UV-lys og uttørring på grunn av vind (som ved sykling).
Det er viktig at du holder øynene rene og at faren for infeksjoner holdes på et lavt nivå de første ukene. Skitten svette som renner ned i øynene ved fysisk belastning bør unngås. Kanskje et svettebånd i pannen i noen grad kan forhindre dette? Skitne svømmebasseng, håndklær, sterk såpe og vann i øynene ved dusjing bør unngås. Støv og sand er verken behagelig eller heldig for helingen av øyet.
[/toggle]
[toggle title=»Når kan jeg reise på ferie?»]
Dette er avhengig av hva slags ferie du skal reise på, hvor du skal reise, og hvor aktiv du skal være.
I tiden etter behandlingen er det viktig at du ikke klør deg i øynene, eller påfører dem mekaniske belastninger som slag og støt. Det er viktig at du holder øynene rene og at faren for infeksjoner holdes på et lavt nivå de første ukene. Skitten svette som renner ned i øynene ved fysisk belastning eller i varmt klima bør blant annet unngås. Skitne svømmebasseng, solkrem og øyesminke bør også unngås en tid. Du bør også forsøke å unngå at du får støv og sand i øynene.
Ved laserbehandling er det dessuten viktig å beskytte øyets overflate mot ”vind og vær”. Hornhinneoverflaten er i tiden etter behandlingen sårbar mot ytre påvirkninger som UV-lys og uttørring på grunn av vind (som ved sykling). Solbrille, sykkelbrille og/eller vernebrille bør derfor benyttes slik at øyet ikke forstyrres i helingsprosessen.
[/toggle]
[toggle title=»Hva skjer hvis synet forandrer seg i fremtiden?»]
I forbindelse med RLE (benyttes som regel kun på pasienter som er eldre enn 50 år) fjerner man øyets naturlige linse, og det er stort sett denne øyelinsen som gjør at synet endrer seg etter at vi har passert 20-25 år. Med denne teknikken vil derfor synet forbli stabilt etter behandlingen inntil andre synssvekkende forhold/sykdommer måtte oppstå.
I forbindelse med laserbehandling og ICL (”kontaktlinser” som plasseres inne i øyet) vil synsutviklingen fortsette som normalt. Dvs. fjerner man –4.00 og det var meningen at man skulle bli –6.00, så vil man etter operasjonen bli –2.00, som er differansen. I en alder av 40-45 år vil man dessuten på grunn av presbyopi/alderslangsynthet (skyldes at øyelinsen stivner og mister sin fokuseringsevne) som regel måtte bruke lesebriller .
Dersom synsfeilen blir av en størrelsesorden som ikke aksepteres vil man kunne rette denne med briller eller kontaktlinser, eller som regel også ved en justerende behandling.
[/toggle]
[toggle title=»Blir jeg langsynt,-når jeg er nærsynt? Vil nærsyntheten da avta/forsvinne?»]
I motsetning til nærsynthet (myopi) så kan man i norsk tale ganske forvirrende, men selvsagt like språkmessig riktig, og i mangel av andre og mer betegnende norske ord, høre langsynthet benyttet om tre forskjellige tilstander:
- Langsynt er man når man ser veldig godt på veldig lang avstand! (På fagspråket heter dette emmetropi og betyr at man egentlig ser meget perfekt uten briller eller kontaktlinser på lang avstand)
- Langsynt er man når man er det motsatte av nærsynt! (På fagspråket heter dette hypermetropi og er det motsatte av myopi)
- Langsynt er man når man må holde det man skal lese lengre og lengre fra seg! (På fagspråket heter dette presbyopi og kan også på norsk betegnes som alderslangsynthet. Øyets nærinstillingsevne blir dårlig)
Er man nærsynt vil man som alle andre bli presbyop (nærfokuseringsevnen avtar slik at den nærsynte ofte har fordel av å ta brillen av ved lesing på nær, men forblir like avhengig av brillen for å se klart på avstand). Pkt. 1 og 2 lar seg selvfølgelig ikke kombinere med nærsynthet.
Det første svaret er derfor: JA!
Nærsynte blir også presbyope (alderslangsynte)!
Det andre svaret blir: NEI!
Nærsyntheten forblir uendret til tross for «langsyntheten» vi alle får med alderen!
Med andre ord kan man som regel glemme å gå å vente på at den «langsyntheten» man får ved økt alder skal kunne komme til å redusere den nærsyntheten man har.
[/toggle]
[toggle title=»Er klinikken forsikret dersom noe går galt?»]
I tillegg til kirurgens pålagte ansvarsforsikring er klinikken ansvarsforsikret mot skader som måtte oppstå som følge av feildiagnostiserting, feilvurderinger, feilbehandling, feil som måtte oppstå som følge av feil på medisinsk utstyr, produkter, i forbindelse med etterbehandling og oppfølging av pasienten.
Både kirurg, optikere og øvrig personell dekkes i tillegg av Norsk Pasientskadeerstatning.
[/toggle]
[toggle title=»Er det rimeligere å bli behandlet i utlandet?»]
Det er ikke vanskelig å søke seg frem til utenlandske klinikker som gjør samme type behandlinger til lavere pris enn den du får hos oss eller andre steder i Norge.
Vi er heller ikke verdensmestere i alt her hjemme i Norge, og bør være de første til å innrømme at det finnes flinke kirurger og gode klinikker med like moderne utstyr andre steder i verden også.
Problemet er bare å finne dem, og å kunne være sikker på at de står for det de sier og lover.
Synskorrigerende behandling bygger dessuten liksom en brilleglassbestemmelse eller kontaktlinsetilpasning på at begge parter, lege og pasient, uten tvil forstår hverandre. Viktige spørsmål og svar danner grunnlaget for forståelse av pasientens ønsker og behov, som ikke bestandig er like selvsagte over landegrenser, og mellom ulike kulturer. Språkforståelsen kan også være vanskelig da begge parter ofte må ty til fremmedspråk, og spesielt faguttrykk kan lett missforstås i oversettelsene. (Ofte hører vi som optikere på undersøkelsesrommet at synsprøven er noe av det ”vanskeligste” pasientene forholder seg, og ”gruer seg til” , -selv på norsk, og oftest med enkle muligheter for å bytte glass eller linser dersom noe blir feil)
Nødvendige etterkontroller hører alltid med i prisen for en behandling både her hjemme og borte. Ved alle typer behandlinger er det ofte småirritasjoner i øynene og behov for spørsmål i etterkant. Da er det betryggende å ha klinikken nært og lett tilgjengelig.
Etterjusteringer av styrke og etterbehandlinger er også ofte nødvendig spesielt i forbindelse med store synsfeil og ved Prelex (multifokal RLE). Ny reise til klinikken i utlandet kan fort bli uforutsett fordyrende selv om etterbehandlingen inngår i prisen.
Små og bagatellmessige komplikasjoner som normalt enkelt lar seg rette, blir ofte større og alvorligere når klinikken er lite tilgjengelig. Og dersom ”det verste skulle skje” skal man ikke være sikker på at Norsk helsevesen, NAV og forsikringsselskaper stiller like velvillig opp for å forstå eller løse problemer.
[/toggle]
[toggle title=»Kan jeg få behandlingen dekket av folketrygden?»]
Synsfeil som tilfredsstillende kan korrigeres med briller og kontaktlinser regnes som normale avvik og vil derfor som regel ikke dekkes av NAV.
Det forekommer imidlertid unntak dersom brytningsfeilen som ubehandlet vil medføre at pasienten vil miste en tillatelse/sertifikat som er nødvendig for å kunne utføre sitt yrke.
Det kan også gjøres unntak når det foreligger brytningsfeil hos pasienter som av andre medisinske grunner ikke kan bære briller/KL – f.eks. cerebral parese, epilepsi, «brilleskrekk» i reell psykiatrisk forstand (etter uttalelse fra psykiatrisk institusjon/psykiater), ansikts/skjelettabnormaliteter osv.
I disse tilfellene må det som regel søkes via din fastlege eller spesialist i øyesykdommer (praktiserende øyelege eller øyeavdeling)
[/toggle]
[toggle title=»Kan jeg trekke fra på skatten?»]
Mulighetene for å få skattefradrag for utgifter i forbindelse med refraktiv kirurgi er blitt vesentlig redusert de senere årene, men dersom du spesielt av yrkesmessige årsaker har vesentlig nytte, og dersom behandlingen har betydning for egen og andres sikkerhet, ser vi i mange tilfeller at fradrag innvilges. Se for øvrig Skattedirektoratets ABC 2018, pkt. 17.19 om «Synshemming».
Arbeidsgiver har mulighet for å få fullt fratrekk for å ”gi” behandlingen til arbeidstaker, men dette kan da utløse skattekrav hos arbeidstaker.
[/toggle]
[toggle title=»Flere spørsmål?»]
Fikk du ikke svar på alt du lurer på så kontakt oss gjerne for flere spørsmål
- Telefon 71 20 68 80 (Brillehuset i Myrabakken)
- Oppsøk klinikken hos Brillehuset i Myrabakken
- Avtal tid med en av våre optikere
- Kontakt oss vi kontaktskjema
[/toggle]